-
Kystens fortellinger
Denne boken er kommet ut på seks språk; norsk, samisk, dansk, islandsk, færøysk, og grønlandsk. Den inneholder et fascinerende møte mellom disse 5 kulturområdene ved at den gjengir fortellinger som har gått fra munn til munn i århundrer. Fortellingene har lenge levd – og lever – langs kysten av Nord-Atlanteren. Fortellingene er illustrert av nåtidige framtredende kunstnere, og i møte mellom eldre tekster og nye bilder gir Kystens fortellinger næring til fantasi og følelser. I spenningsfeltet der land møter hav, trer det fram for oss de mest fantastiske skikkelser: havkvinnen, havmannen, og havets forunderlige hop av sjøvesener, fugler, fisker og dyr. Denne boken er for alle som har sans for fortellingens grensesprengende kraft. (PDF)
Helteskikkelser i elevfortellinger i Norden. En narratologisk tilnærming
Denne artikkelen tar opp aspekter ved helteskikkelsen i fortellinger skrevet av elever i femte klasse i fire nordiske land: Island, Danmark, Færøyene og Norge. Ut fra moderne fortelleteori, narratologi, belyses sammengengen mellom fortellemåte og innholdsdimensjon i fortellingene. Artikkelen går inn på den romantiske helten, universets helt, naturhelten og action-helten. Hovedtrekk ved fortellemåten analyseres og viser et variert og nyansert spekter av uttrykk. I framstillingen av helteskikkelsen viser fortellingene klare kjønnsforskjeller. Den tragiske action-helt som avgår ved døden finnes ofte representert i guttenes fortellinger, men ikke i jentenes. Guttene skriver ut mye voldsommere begivenheter og på en mer direkte måte enn jentene. Dette gjør at guttenes helter blir mer slagkraftige og dristige, selv om jentene ofte er fortelleteknisk overlegne når det gjelder utnyttelse av virkemidler. Fortellingene viser at elevene har internalisert kunnskap om muntlig tradisjon i sine respektive land og at de utnytter dette i egen skriving. Imidlertid er det er også tydelig at elementer fra fantastisk literatur, fra dataspill og film, forekommer. Det å anta nye dimensjoner synes å være en forestilling som er kjent for unge på dette aldersteget. Totalt sett ser vi et stort spenn som viser at femteklassingers fortellinger er festet både i eldre traderte tekster og i de nye fortellinger barna møter gjennom ulike medier. (PDF)